Ser du på Midtbyen fra oven, ser du at den faktisk ligner et hjerte – omslynget av Nidelva og kanalen.

I over 100 år har Trondheims befolkning hatt behov for en «snarvei» over kanalen fra Ravnkloa til Fosenkaia. Lenge var Fløtmannen løsningen.

Snorres fortelling skal ha det til at Olav Den Hellige ble begravd i elvemelen på nordsiden av Nidelva, like ved der Nidarosdomen senere ble bygd. Da kisten senere ble tatt opp, sprang det fram en kilde som i ettertiden er blitt betraktet som undergjørende.

Midtbyen minner om et hjerte, men for å komplettere Hjertepromenaden må vi tette noen «hull».

En spontan og midlertidig løsning kan samtidig være visuelt attraktiv, av god kvalitet og en utvidelse av Torvets bruksområder.

Trondheim vokser, fort. Det gjør at vi må tenke nytt om hvor og hvordan vi skal bo. Vi løser ikke Trondheims befolkningsbehov ved å bygge i midtbyen, men vi løser midtbyens totale kvalitet.

Å skape en åpen og levende by fordrer smarte logistikk og transportløsninger. En gondolbane mellom Campus Gløshaugen og Campus Leutenhaven/Kalvskinnet skal gjøre det lett å nyttiggjøre seg av flere bydeler og campuser.

HiST er historie. Men arven etter HiST kan vise seg å leve lenge og gi et svært viktig bidrag til Trondheim som framtidig og vital universitetsby.

Vi har mange perler i Trondheim. En som fortjener muligheten til å både skinne og bli brukt mer er bryggerekka vår.

Et sentrum under tak vil ikke bare være en drøm for handelsstanden – men også de handlende.

Biler og veier stjeler verdifulle byrom. Men ikke om de plasseres under bakken.

En by er et nettverk. En smart by har smarte nettverk.