Kategori: Uncategorized

Han passerer 17 burgersteder på vei til jobb, men hos Jonas A. Nåvik på Fagn er det burgernekt. Det har vist seg å være en god avgjørelse, for etter å ha fått besøk fra både Michelin-guiden og Dagens Næringsliv, trekkes restauranten frem som en av landets aller beste.

Leken tilnærming og «punchy» smaker – det var Michelin-guidens tilbakemelding etter å ha besøkt trondheimsrestauranten Fagn i slutten av september. Og å ha det gøy, det er akkurat det kjøkkensjef og medeier Jonas A. Nåvik ønsker.

– Fagn er en voksen lekeplass. Hos oss kan du få fine dining i joggebukse, om du ønsker det. Vi vil være et sted hvor gjestene senker skuldrene, forteller landslagskokken.

– Krever baller

Ordene kommer fra en som vet hva han snakker om. Før åpningen av Fagn høsten 2017, rakk Nåvik nemlig å være innom en rekke anerkjente restauranter. Etter å ha gått læretiden sin på Credo, har trønderen jobbet både på Alinea i Chicago (tre Michelin-stjerner), Mathias Dahlgren i Stockholm (to Michelin-stjerner), og Engø Gård på Tjøme.

– Det å åpne Fagn var en drøm jeg hadde hatt i mange år. Og det er kanskje naturlig, etter å ha lagt ned såpass mye tid og arbeid i bransjen – egen restaurant er på en måte det siste steget, forteller 31-åringen.

Han har hatt konseptet klart lenge – god mat og gode opplevelser, gjort med en trøndersk vri. Og det har fungert: Ett år etter åpning er Fagn, som består en av fine-dining-del og en bistro-del, blitt en av Trondheims mest populære spisesteder for den som er over gjennomsnittet opptatt av god mat. I like lang tid har restauranten vært nevnt som en het kandidat til å få stjerne i Michelin-guiden.

– Slik jeg ser det, fyller vi og andre restauranter som oss et tomrom i Trondheim. Ordet Fagn er norrønt og betyr noe sånt som «å ta vel imot» eller «motta med glede», og det er det vi forsøker å gjøre, forteller Nåvik.

Han er opptatt av det folkelige, og har helt siden planleggingsfasen vært opptatt av at Fagn skal gjenspeile hvordan de som driver, selv ville ha hatt det, skulle de besøkt restauranten. Samtidig er det viktig å tenke nytt, mener Nåvik, som synes Trondheim har utviklet seg mye de siste årene:

– Matbyen Trondheim har gjennomgått et generasjonsskifte, hvor mange av kokkene fra min eventyrlystne generasjon kommer hjem for å dele av sin kunnskap etter å ha vært ute i verden og jobbet.

Og eventyrlyst, det har Nåvik fortsatt, noe som kom godt med da han bestemte seg for å åpne en fine-dining-restaurant i ei veit bak kjøpesenteret Byhaven.

– Du må ha baller for å tørre å åpne noe der – ordentlig tro på det du driver med. Det er jo ingen som tilfeldigvis går forbi, og vi opplever stadig at gjester som har reservert bord, ringer for å spørre hvor det egentlig vi ligger. Men ja, vi har truffet med konseptet, for gjester skorter det ikke på, forteller han.

Vil ha trønderne ut i lunsjpausen

Da Dagens Næringsliv nylig besøkte Fagn og et knippe andre av byens heteste restauranter, gikk de så langt som å utrope Trondheim som Norges nye mathovedstad.

Det er nye takter for en by som lenge var mest kjent for å ha vært opprinnelsessted for restaurantkjeden Egon.

– I Trondheim er vi flinke til å utfordre og inspirere hverandre. Enhver god mat-by har 2–3 innovative restauranter i front, som inspirerer de rundt seg, sier Nåvik, som likevel synes at trønderne kan bli vel smale i sine matpreferanser:

– Fra jeg gikk hjemmefra på Rosendal, til jeg kom på jobb, hadde jeg passert 17 steder som serverer burger. Og da snakker vi om en strekning på et par, tre kilometer. Hos oss er det burgernekt, forteller han lattermildt.

Selv om Fagn-gjengen retter seg mot et annet publikum enn kjederestaurantene, er Nåvik opptatt av at byen trenger begge.

– Vi trenger hverandre, kjederestaurantene og oss andre. Det blir litt som med klær – du kan ikke bare ha Gucci, en by trenger H&M også.

Fagn-sjefen er stort sett fornøyd med byutviklingen i sentrum, men har flere ønsker for Midtbyen i årene fremover. At Nye Britannia snart åpner, ser han på som en kjempemulighet for byen:

– Britannia er et stort steg i riktig retning, og vil garantert booste oss og andre – spesielt nisjeaktører. Hotellgjestene som bor på Britannia er ute etter noe trøndersk, ekstraordinært, ikke nevnte H&M. Det mangler ennå litt på del biten når det gjelder shopping, men heldigvis har vi et godt restauranttilbud til dem. Jeg savner likevel flere spennende småbutikker. Vi har et kjempepotensial med tanke på alle veitene, sier han, og fortsetter med et aldri så lite hjertesukk:

– Dessuten synes jeg at trøndere må bli flinkere til å spise lunsj ute, og da mener jeg ikke utelukkende sushi- og pizzabuffet. Vi må rett og slett sette av tid til å være sosiale i lunsjen, også om det betyr at vi må jobbe til halv fem i stedet for fire. Vi er heldige som har mange gode lunsjalternativer i Trondheim, og det er bra – lunsj er livskvalitet, avslutter han.

Da Odd Reitan i 2016 la frem «nye Hjerteplanen» – en visjon for Midtbyen utarbeidet av E. C. Dahls Eiendom, var en gondolbane mellom Gløshaugen og Leütenhaven et av punktene. To år etter er en realisering av IQ-banen mer realistisk enn noen gang. Mye takket være et lignende prosjekt i Göteborg.

Skal Trondheim være en åpen og levende by, krever det nye og smartere transportløsninger. Den unike gondolbanen, som er planlagt mellom Gløshaugen og Leütenhaven via St. Olavs, bidrar til å oppnå dette. Ikke bare vil IQ-banen gjøre det lettere for byens innbyggere å ta seg mellom bydelene, den forenkler også studentenes reise mellom de forskjellige campusene.

– Gondolbanen vil knytte universitetet sammen og samtidig bli en attraksjon for byen, uttalte Svein Erik Nordbotten, administrerende direktør i E. C. Dahls Eiendom, til Adresseavisen juni 2016.

I Göteborg har de kommet langt med et tilsvarende prosjekt: Göteborgs stadslinbana, en 30 000 meter lang taubane som skal binde utviklingsområdet Hisingen tettere sammen med sentrale Göteborg, og på den måten forenkle reisen over elven.

– Hisingen og sentrale Göteborg er adskilt av Göta älv, og det er ikke alltid så enkelt å bygge broer. Byen vokser kraftig, og fortettingen krever nye forbindelser som må kunne løses på flere måter enn å bygge nye veier. Nå er målet at banen, med sine fire stasjoner, skal bli en del av det allerede eksisterende kollektivtilbudet. Det er ikke hver dag vi bygger en taubane i Göteborg, så dette er uten tvil et veldig morsomt prosjekt å jobbe med.

Det sier Tea Cole, avdelingsleder for byutvikling på Rambøll i Göteborg.

Startet som et innsendt forslag, blir første i Norden i sitt slag

Vinneren av designkonkurransen, det nederlandske arkitekt- og designbyrået UNStudio, har valgt Rambøll Sverige som samarbeidspartner i prosjektet. Rollen innebærer å fungere som en link mellom arkitektkontoret og kommunen, samt å bidra med teknisk rådgivning og kunnskap om byplanlegging, mobilitet, konstruksjon, livsløpsanalyse og miljøklassifisering. Når banen åpnes, etter planen i 2021, blir Göteborg først ut i Sverige og Norden med å integrere en taubane i den ordinære kollektivtrafikken.

– UNStudio valgte Rambøll som partner på grunn av våre analyser av arbeidsprosessen og interaksjonen med ulike instanser i kommunen, i tillegg til vår forståelse for entreprenørsiden og deres behov, forklarer Cole.

Trafikketaten (Trafikkontoret) i Göteborg tegnet i høst en avtale med NCC, som sammen med sine underleverandører skal bygge banen. Prosjektet, som forventes å få en sluttkostnad på 1,1 milliarder svenske kroner, har fått 28 millioner svenske kroner i EU-støtte, og kommer som et resultat av innbyggernes egne ønsker for byen.

– Banen er planlagt i forbindelse med Göteborgs 400-årsjubileum. I denne anledningen ble det for noen år siden åpnet opp for at innbyggerne kunne komme med forslag til hvordan byen kunne se ut fremover. Dialogprosessen identifiserte et behov for enklere reiser over elven som kunne binde sammen ulike bydeler. Idéen om taubanen oppstod som en mulig løsning på dette, forteller Cole.

I likhet med i Göteborg, vil en gondolbane være et unikt løft også for Trondheim. IQ-banen blir en attraksjon, både for turister og fastboende. I tillegg underbygger den Trondheims posisjon som teknologihovedstad. Tanken er at tilbudet skal være gratis, ved at driften finansieres av blant annet salg av reklameplass.

Fullt mulig å realisere i Trondheim

Her hjemme har flere stilt seg kritiske til realisering av en gondolbane i Midtbyen. Spørsmål som «blir det økt støy?» og «hvordan vil en taubane være med tanke på innsyn?», er blant de som er gjentatt flest ganger. I tillegg stilles det spørsmål om hvordan banen skal kunne integreres i et bybilde som allerede har et omdiskutert kollektivtilbud.

Foreløpig er det imidlertid ingenting som tilsier at prosjektet med en IQ-bane ikke skulle være realiserbart – både teknisk og økonomisk. E. C. Dahls Eiendom har, i samarbeid med Leitner Ropeways, startet prosjektering av IQ-banen, og foreløpige studier og befaringer tyder på at teknologien sørger for lite støy, og at den ikke forstyrrer eksisterende gateløp.

Cole forteller at det også i Sverige har vært kritiske røster, men at mange av Göteborgs innbyggere er positive.

– De kritiske spørsmålene handler først og fremst om spesifikke steder, og hvordan faktorer som innsyn, lys og lyd kan ville påvirke disse områdene. Jeg har selv vært til stede på flere av informasjonsmøtene, og mitt inntrykk er at svært mange er positive til banen, sier Cole, som gleder seg til fortsettelsen:

– Vi har et nært samarbeid med kommunen, og jobber for å få en så god og tydelig prosess som mulig. Når banen åpner, er jeg ikke i tvil om at dette blir en spennende, alternativ måte å reise på, avslutter hun.

 

Teknisk beskrivelse, IQ-banen:

Kapasitet: Ca. 3 000 per time, per strekning
Vognkapasitet: 8–10 personer per vogn
Byggekostnad: Anslagsvis et sted mellom 140 og 186 millioner
Driftssystem: DirectDrive – et nytt, girløst og hel-elektrisk system fra Leitner Ropeways, som gir minimale vedlikeholdsbehov og lite støy.
Antall vogner: Ca. 50

Fakta Göteborgs stadslinbana:

Kapasitet: Ca. 2 000 per time i hver retning
Lengde: Ca. 30 000 meter
Høyde: Maksimum 110 meter
Vindfølsomhet: Skal takle en sidevind på 25–27 meter per sekund
Turtetthet: Ca. 45 sekunders mellomrom
Reisetid: 12 minutter (3,5–4,5 minutter mellom hver stasjon)
Hastighet: 20 km/t
Tilgjengelighet: Det arbeides for å gjøre banen tilgjengelig for alle – syklister, rullestolbrukere og barnevogner
Kilde: http://www.goteborg2021.com/jubileumsprojekt/linbana/

For drøye tre måneder siden startet miljøgateprosjektet, og Olav Tryggvasons gate ble stengt for gjennomkjøring av biltrafikk. Kritikerne har tidvis vært mange, men for Jens Olav Dankertsen og Livid har prøveprosjektet så langt vært utelukkende positivt.

– Det er alltid vanskelig med store endringer, men jeg har valgt å være positiv til miljøgateprosjektet. Som næringsdrivende har jeg følt meg litt alene om å ha den innstillingen, men nå merker jeg at stadig flere blir mer og mer positive til endringene.

Det sier jeansgründer Jens Olav Dankertsen, som har drevet Livids flaggskipbutikk i Olav Tryggvasons gate 19 i fire år.

Langt fra noen «dommedagsfølelse»

Han møter oss på uteserveringen til Dromedar Kaffebar – en av mange nyetablerte uteserveringer i den omdiskuterte miljøgata – hvor vi er langt fra alene denne fredags ettermiddagen i september. Gata er bokstavelig talt full av urbane trøndere, noe Dankertsen har forutsett at ville skje.

– Det er rimelig å være kritisk til både prosess og gjennomføring, men miljøgate hadde det blitt på et tidspunkt uansett. Jeg synes det er viktig å ha en positiv innstilling til det som skjer i sentrum. Og så handler det jo om hvilket fora du velger – som næringsdrivende må vi være veldig forsiktige med å si at det går mot en sikker død for Midtbyen. Går vi daglig rundt og sier det, dør byen, sier Dankertsen. Han forteller at det slettes ikke er noen «dommedagsfølelse» i sentrum, som flere har uttalt, og at han ikke helt klarer å se sammenhengen mellom nedleggelse av butikker og miljøgateprosjektet.
– At noen butikker ikke overlever, er ikke spesielt for Trondheim, det skjer over hele Europa. Det vi opplever nå er en korreksjon innen retail. Det er positivt for noen – som får muligheten til å blomstre – og negativt for andre. På sikt vil det gi et mer interessant sentrum, sier han.

Satser på opplevelser

I fjor økte Trondheim-filialen til Livid omsetningen med ni prosent, fra 6,9 til 7,5 millioner. Samme år ble klesbutikken kåret til «Årets Kremmer», og var den butikken med høyest omsetningsvekst av detaljhandelsbedriftene i Trondheim og omegn. Mye av grunnen til det, tror Dankertsen er at Livid-gjengen ikke utelukkende satser på klær, men også opplevelser:

– Jeg tror på en storstilt oppgradering av serviceyrket, noe som bare er sunt. Det er klart mange velger å handle fra sofaen – om de får muligheten til det – fremfor å handle i en butikk hvor de ikke engang får et «hei» fra betjeningen, sier Dankertsen, som tror det kreves en ny tankegang for å skape et levende sentrum.

– I leiemarkedet har det vært høye priser lenge. Ofte er det store aktører som leier næringseiendommene, og velger de for eksempel å slå ut veggene, blir det vanskeligere å leie ut lokalene til mindre aktører i etterkant. På sikt vil det bety at de minste skvises ut, og det er noe utleierne må ta med i sine vurderinger, sier han.

– Kan bli en ny Nordre gate

Selv kan Dankertsen og Livid skilte med 30 prosent økning i omsetningen etter omleggingen til miljøgate, en utvikling gründeren tror også flere kan oppleve på sikt.

– Olav Tryggvasons gate har ikke fungert veldig godt som handlegate på mange år. Med omgjøringen til miljøgate, tror jeg vi kan få til en «ny Nordre» etter hvert. Ikke minst vil dette ha positiv innvirkning på de som driver med handel i området mellom Olav Tryggvason og Solsiden. Allerede nå har folk begynt å sakke ned tempoet – de er rett og slett mer oppmerksomme på det som skjer i gata enn tidligere.

Blant de fem tiltakene Odd Reitan foreslo tidligere i år – for å sikre at butikkaktører ikke forlater Trondheim – var gratis kollektivtrafikk inn og ut av sentrum og parkering under bakken – blant annet under Olav Tryggvasons gate og under Torget.

Livid-sjefen mener at det er svært viktig at folks tilgang til sentrum ikke hindres:

– Det er klart at parkering og kollektivtrafikk har mye å si, så ja, vi må ha flere parkeringsplasser. Samtidig er det ikke så vanskelig å parkere i Midtbyen. Livid har holdt til i Olav Tryggvasons gate siden 2014, og jeg har aldri slitt med å finne parkeringsplass. Og vet du hvor jeg finner den? Hundre meter unna jobb – hver gang.

 

Mer mennesker, mer aktivitet

Et annet av Odd Reitans ønskede tiltak for å sikre Trondheims fremtid som en åpen, levende og bærekraftig by, er å legge til rette for at det bygges boliger til 30 000 flere beboere i sentrum.
Det er noe Dankertsen er enig i, og han peker i likhet med Reitan på byfortetning – at det bor flere mennesker i sentrum – som nødvendig for å skape mer aktivitet i Midtbyen.

– Vi må ha flere boliger og vi må legge til rette for at også småbarnsfamilier ønsker å bo i sentrum. En annen ting vi må ha mer av, er hoteller. Nye Britannia blir «dritbra», men vi trenger enda flere. Om sommeren står turister for en stor del av omsetningen i sentrum.

Blant andre strakstiltak for Midtbyen, trekker Livid-gründeren frem det å tørre å snakke om suksess:

– Vi er en saueflokk, vi mennesker, og får vi en følelse av at «alle andre» er i byen, vil vi også være der. Folk trekker folk! Jeg er en av veldig mange som bryr meg om Midtbyen, men for at Livid skal kunne fortsette å lykkes, må naboene våre også lykkes. Ingen klarer å skape et sentrum alene, avslutter han.

Mange elsker å være i Trondheim sentrum, andre bruker tiden på å fortelle at Midtbyen er i ferd med å dø. Mens folk synser om byens fremtid, har vi snakket med noen som har mer inngående kjennskap til utfordringene. Blant annet Alessandra Kosberg, en av arkitektene bak Midtbykvartalet, som har bidratt med visjonære tanker og gode løsninger for et levende sentrum.

Om du ikke er oppdatert på diskusjonen rundt Midtbykvartalet, så er kortversjonen denne: E.C. Dahls Eiendom har konkrete planer for utbygging av et område som ligger mellom Thomas Angells gate og Olav Tryggvasons gate. Tenk røft mellom Sjokoladebutikken og Skoringen, så er du på riktig sted. Planene kan stoppes av kommunen, og det er særlig én ting som diskuteres – høyden på en liten del av bygget midt inne i kvartalet. Kosberg skulle ønske at vi fokuserte på viktigere aspekter.

Fjæra som ble til fem giraffhalser

– Bygget er ikke spesielt høyt, la oss avkrefte den misforståelsen med én gang. Hver del er bygd opp slik at den blir minst mulig synlig fra gateplanet, se bare her.

Kosberg peker på studien som hennes arkitektkontor, Jarmund/Vigsnæs, fikk utført på oppdrag fra E. C. Dahls Eiendom. En studie som visualiserer høyden på alle bygg i kjernen av sentrum.

– Det er mye som ruver her. Noen ganger høres det ut som om sentrum bare har to-etasjes bygg, men det stemmer virkelig ikke. Se på Sparebankgruppen, for eksempel. En mastodont på 18 000 m², og med samme høyde kvartalet rundt. Vi planlegger seks bygg på til sammen 6000 m². Og det er knappe 160 m² som utgjør øverste etasje – midt inne i kvartalet.

Hver bygningsdel er som et trappetrinn

Bildene som motstanderne fokuserer på, er illustrasjoner på avstand, men Kosberg mener at det nære er minst like viktig for deg når du bruker byen.

– Vi ville unngå en bastant vegg. Fem–seks etasjer som reiser seg rett opp fra fortauet, er veldig dominerende. Derfor har vi jobbet mye med synsvinkelen fra hjørnene. Hva er det du ser når du står og venter på grønt lys? Eller når du rusler og kikker i butikkvinduer? Hva er det som gir strøket identitet?

– Vi har planlagt et bygg som går i trappetrinn oppover. Det vil alltid være noe mellom deg og de øverste etasjene, så du får alltid et mykt inntrykk av bygg som føyer seg naturlig inn i omgivelsene.

Byantikvaren ville ha moderne preg på nybygg

Enhver tidsepoke har sin stil. Da E.C. Dahls Eiendom diskuterte Midtbykvartalet med Gunnar Houen, som den gang var byantikvar, hadde han klare meninger. Et nytt bygg måtte vise sin tidsepoke, man skulle ikke lage et «gammelt» utseende for å speile omgivelsene.

Alessandra Kosberg forteller da også om et ultramoderne nybygg, men med detaljer som gjør at det harmonerer med bebyggelsen rundt. Fargene er hentet fra Trondheimspaletten.

– Det er kommunen selv som har lagt ut denne paletten, som er basert på dominerende farger i bymiljøet. Vi har gitt de ulike byggene i prosjektet farger som allerede brukes i kvartalet, men har valgt å duse dem ned. Det gjør de nye byggene mindre dominerende, samtidig som du ser at det faktisk er seks av dem.

Butikker på gateplan, boliger i øverste etasjer

– Fortetting handler jo om å samle mer på ett sted. Vi ville få til flest mulig boliger, men hadde ikke lyst til å legge dem til bakgårdene. Folk skal jo ha lyst til å bo der også. Samtidig er det lite volum i de butikkene som er der nå. Løsningen ble å utnytte bakgårdene og knytte butikkene sammen med arealer på gateplan. Butikkene får større arealer og muligheter til å tenke nytt. Boligene løftet vi opp i høyden så de får mye lys. Der er det også rom for takhager, noe som gjør det mer attraktivt å bo i sentrum.

Brannsikkerhet til nye høyder

Studentforeldre er bekymret for brannsikkerheten i hybler i gamle bygg, ofte med god grunn. Joakim Grøtte, som er markedsansvarlig hos E.C. Dahls Eiendom, forteller begeistret om en ny løsning som de vil teste ut i Midtbykvartalet.

– Det er et nytt brannsikringskonsept der vi plasserer styrte vannkanoner på toppen av taket. Det brukes allerede offshore. Brannvesenet har ikke høye nok stigebiler, så dette er en løsning som flere bør se på. I beste fall gjør vi hele kvartalet sikrere. Vi har engasjert RISE Fire Research til å bistå med utvikling og uttesting av nye slukkesystemer, som også byen for øvrig vil kunne dra nytte av.

Hva skjer hvis politikerne sier nei til prosjektet?

Grøtte blir oppriktig bekymret når han får dette spørsmålet.

– Alle er enige om at vi trenger fortetting i sentrum, men hvor? Og hvordan? Noen må legge premissene. Jeg opplever Midtbykvartalet som riktig på alle måter. Prosjektet bygger i høyden uten å dominere. Det gir økt handel, og det gir flere boliger. Dette blir en test. Hvis byggene ikke godkjennes, hva skal man da foreslå? I verste fall er det ingen som tar sjansen på å gå i gang med nye prosjekter, og byen trenger sårt fortetting og utvikling.

Med Midtbykvartalet får vi mye rom

Kongstanken bak Hjerteplanen har vært å åpne nye rom. Kosberg forteller at prosjektet bidrar til det på mange plan – bokstavelig talt.

– I dag ligger butikkene i sirkel, uten forbindelse. Nå foreslår vi å åpne bakgårdene og gi rom for nye aktiviteter. Det blir mulig å gå gjennom kvartalet for å komme fra én gate til en annen. Rundt denne innendørs passasjen er det fritt å tenke torg, utstilling, sitteplasser og servering – alt som kan gjøre et nytt område under tak spennende.

– Gamle bygg som ligger vegg i vegg med det nye kvartalet, kan også få nytt liv. Infrastruktur, utvidelser, takterrasse og nye naboer gir nye muligheter til alle.

Da lærerstudentene nylig gikk ut i sommerferie, var det etter å ha tilbakelagt sitt første semester i Midtbyen. Nå er håpet at Campus Kalvskinnet, som er ett av fire «hjertekammer» i Hjerteplanen, skal bidra til å løfte frem Trondheim som en enda mer attraktiv studieby.

I 2015 ble det avgjort: Norges største fagmiljø innen lærerutdanning skulle samlokaliseres på Kalvskinnet i Trondheim. Allerede samme år gikk startskuddet for byggearbeidet ved E.C. Dahls-kvartalet. Like før nyttår i fjor ble prosjektet, som har gått under navnet CK2, overlevert til NTNU, og de første lærerstudentene kunne flytte fra Rotvoll og inn i det som skal bli et pulserende, byintegrert campus. Det er noe mange har sett frem til.

Den gode campusfølelsen

– Rotvoll er en veldig fin plass, men det er eldgammelt. I tillegg var det tydelig for meg at studentene ikke ønsket å være der – det var ikke noe studiemiljø så langt utenfor sentrum, og mange av studentene som kom på forelesninger, dro inn til byen igjen med en gang etterpå.

Det sier universitetslektor Kristoffer Humphrey, som jobber ved engelskseksjonen på Institutt for lærerutdanning.

Det hender titt og ofte at han stikker innom jobben i helgene, og da møter han studenter i alle rom, fra kantine til bibliotek. Slik var det ikke på Rotvoll.

– Med flyttingen til Kalvskinnet har vi fått «campusfølelsen» på en helt annen måte. Her er det folk til alle døgnets tider.

Studentene slipper å velge

Meningene om hvor NTNU bør samlokaliseres har vært både mange og delte, og «kampen om campus» har pågått siden regjeringen i 2015 besluttet at NTNU skal samles i området rundt Gløshaugen. Trondheim kommune var imidlertid tidlig ute med å si at de ønsket å legge deler av det nye universitetscampuset til sentrum, noe som ble gjentatt gjennom et vedtak i formannskapet i januar 2017: «Trondheim kommune mener NTNU bør ha en sterk tilstedeværelse i Midtbyen innenfor elveslyngen. Dette er viktig for å skape en attraktiv, byintegrert campus og imøtekomme ambisjonen om urbanitet».

Da Kunnskapsdepartementet godkjente at lærerstudentene på Rotvoll skulle flytte til Kalvskinnet, var det nettopp det urbane aspektet Kristoffer og mange av kollegene hans gledet seg mest over.

– På Rotvoll måtte studentene velge om de skulle bruke campus eller byen. Nå kan de bruke begge, sier Kristoffer, som har tilholdssted i Schnitlergården – et av de eksisterende byggene som inngår i CK2.

En del av byen

Universitetslektoren har selv studert både i Bergen og i engelske Lancaster, noe som var totalt forskjellige opplevelser:

– I Bergen har de, i likhet med Trondheim, ikke ett stort campus, men har spredd utdanningsinstitusjonene over hele byen. I Lancaster derimot, var det én monstercampus hvor alle institutt var samlet. Det førte til at vi aldri dro inn til byen, og det var jo ikke utelukkende positivt, forteller han.

Nå gleder Kristoffer seg over å være en del av byen, med alt den har å tilby av kultur, handel og grøntområder.

– Det er ikke nødvendigvis så bra for lommeboka, men det å ha muligheten til å være sosial på en annen måte enn tidligere, er veldig fint. Jeg tror det samme gjelder for studentene.

– En boost for Trondheim

I 2017 hadde NTNU i overkant av 40 000 registrerte studenter, hvorav 34 000 studerer i Trondheim. Et viktig argument for å legge skoler til sentrum av byen, er at da vil studentene ønske å bo i Midtbyen. Flytter flere til sentrum, blir byen mer levende, noe som igjen vil gjøre NTNU til et enda mer attraktivt sted å studere.

For Kristoffer er saken enkel – et byintegrert campus vil være positivt:

– Det er klart at alt ikke kan legges til Trondheim sentrum, men jeg tror det utgjør en stor forskjell at det er utdanningsinstitusjoner i bybildet. Trondheim sentrum holder, i mine øyne, på å dø litt ut. Med campus og studenter i sentrum kan Trondheim få en skikkelig boost.

Foto: Anne-Line Bakken

FAKTA:

E.C Dahls-kvartalet, nå kalt Lysholmbygget, består av totalt seks bygg. Til sammen har prosjektet resultert i bygging og rehabilitering av 14 320 kvm, bestående av blant annet bibliotek, undervisningsrom, grupperom, lesesaler og egne rom for de ansatte.

De første lærerstudentene flyttet inn i desember 2017, mens den resterende delen av instituttet planlegger flytting i januar 2019.

Byggherre: E.C. Dahls Eiendom

Totalentreprenør: Skanska

Arkitekt: Bergersen Arkitekter AS