Mange elsker å være i Trondheim sentrum, andre bruker tiden på å fortelle at Midtbyen er i ferd med å dø. Mens folk synser om byens fremtid, har vi snakket med noen som har mer inngående kjennskap til utfordringene. Blant annet Alessandra Kosberg, en av arkitektene bak Midtbykvartalet, som har bidratt med visjonære tanker og gode løsninger for et levende sentrum.
Om du ikke er oppdatert på diskusjonen rundt Midtbykvartalet, så er kortversjonen denne: E.C. Dahls Eiendom har konkrete planer for utbygging av et område som ligger mellom Thomas Angells gate og Olav Tryggvasons gate. Tenk røft mellom Sjokoladebutikken og Skoringen, så er du på riktig sted. Planene kan stoppes av kommunen, og det er særlig én ting som diskuteres – høyden på en liten del av bygget midt inne i kvartalet. Kosberg skulle ønske at vi fokuserte på viktigere aspekter.
Fjæra som ble til fem giraffhalser
– Bygget er ikke spesielt høyt, la oss avkrefte den misforståelsen med én gang. Hver del er bygd opp slik at den blir minst mulig synlig fra gateplanet, se bare her.
Kosberg peker på studien som hennes arkitektkontor, Jarmund/Vigsnæs, fikk utført på oppdrag fra E. C. Dahls Eiendom. En studie som visualiserer høyden på alle bygg i kjernen av sentrum.
– Det er mye som ruver her. Noen ganger høres det ut som om sentrum bare har to-etasjes bygg, men det stemmer virkelig ikke. Se på Sparebankgruppen, for eksempel. En mastodont på 18 000 m2, og med samme høyde kvartalet rundt. Vi planlegger seks bygg på til sammen 6000 m2. Og det er knappe 160 m2 som utgjør øverste etasje – midt inne i kvartalet.
Hver bygningsdel er som et trappetrinn
Bildene som motstanderne fokuserer på, er illustrasjoner på avstand, men Kosberg mener at det nære er minst like viktig for deg når du bruker byen.
– Vi ville unngå en bastant vegg. Fem–seks etasjer som reiser seg rett opp fra fortauet, er veldig dominerende. Derfor har vi jobbet mye med synsvinkelen fra hjørnene. Hva er det du ser når du står og venter på grønt lys? Eller når du rusler og kikker i butikkvinduer? Hva er det som gir strøket identitet?
– Vi har planlagt et bygg som går i trappetrinn oppover. Det vil alltid være noe mellom deg og de øverste etasjene, så du får alltid et mykt inntrykk av bygg som føyer seg naturlig inn i omgivelsene.
Byantikvaren ville ha moderne preg på nybygg
Enhver tidsepoke har sin stil. Da E.C. Dahls Eiendom diskuterte Midtbykvartalet med Gunnar Houen, som den gang var byantikvar, hadde han klare meninger. Et nytt bygg måtte vise sin tidsepoke, man skulle ikke lage et «gammelt» utseende for å speile omgivelsene.
Alessandra Kosberg forteller da også om et ultramoderne nybygg, men med detaljer som gjør at det harmonerer med bebyggelsen rundt. Fargene er hentet fra Trondheimspaletten.
– Det er kommunen selv som har lagt ut denne paletten, som er basert på dominerende farger i bymiljøet. Vi har gitt de ulike byggene i prosjektet farger som allerede brukes i kvartalet, men har valgt å duse dem ned. Det gjør de nye byggene mindre dominerende, samtidig som du ser at det faktisk er seks av dem.
Butikker på gateplan, boliger i øverste etasjer
– Fortetting handler jo om å samle mer på ett sted. Vi ville få til flest mulig boliger, men hadde ikke lyst til å legge dem til bakgårdene. Folk skal jo ha lyst til å bo der også. Samtidig er det lite volum i de butikkene som er der nå. Løsningen ble å utnytte bakgårdene og knytte butikkene sammen med arealer på gateplan. Butikkene får større arealer og muligheter til å tenke nytt. Boligene løftet vi opp i høyden så de får mye lys. Der er det også rom for takhager, noe som gjør det mer attraktivt å bo i sentrum.
Brannsikkerhet til nye høyder
Studentforeldre er bekymret for brannsikkerheten i hybler i gamle bygg, ofte med god grunn. Joakim Grøtte, som er markedsansvarlig hos E.C. Dahls Eiendom, forteller begeistret om en ny løsning som de vil teste ut i Midtbykvartalet.
– Det er et nytt brannsikringskonsept der vi plasserer styrte vannkanoner på toppen av taket. Det brukes allerede offshore. Brannvesenet har ikke høye nok stigebiler, så dette er en løsning som flere bør se på. I beste fall gjør vi hele kvartalet sikrere. Vi har engasjert RISE Fire Research til å bistå med utvikling og uttesting av nye slukkesystemer, som også byen for øvrig vil kunne dra nytte av.
Hva skjer hvis politikerne sier nei til prosjektet?
Grøtte blir oppriktig bekymret når han får dette spørsmålet.
– Alle er enige om at vi trenger fortetting i sentrum, men hvor? Og hvordan? Noen må legge premissene. Jeg opplever Midtbykvartalet som riktig på alle måter. Prosjektet bygger i høyden uten å dominere. Det gir økt handel, og det gir flere boliger. Dette blir en test. Hvis byggene ikke godkjennes, hva skal man da foreslå? I verste fall er det ingen som tar sjansen på å gå i gang med nye prosjekter, og byen trenger sårt fortetting og utvikling.
Med Midtbykvartalet får vi mye rom
Kongstanken bak Hjerteplanen har vært å åpne nye rom. Kosberg forteller at prosjektet bidrar til det på mange plan – bokstavelig talt.
– I dag ligger butikkene i sirkel, uten forbindelse. Nå foreslår vi å åpne bakgårdene og gi rom for nye aktiviteter. Det blir mulig å gå gjennom kvartalet for å komme fra én gate til en annen. Rundt denne innendørs passasjen er det fritt å tenke torg, utstilling, sitteplasser og servering – alt som kan gjøre et nytt område under tak spennende.
– Gamle bygg som ligger vegg i vegg med det nye kvartalet, kan også få nytt liv. Infrastruktur, utvidelser, takterrasse og nye naboer gir nye muligheter til alle.